Lene Liebe Delsett, Palentolog

Biologisk mangfold trenger tid og rom. Derfor er den viktigste løsningen at vi bruker arealene smartere og ikke stadig bruker opp nye naturområder. Dette krever bevissthet og vilje til å gjøres noen ting annerledes.

Min motivasjon

Vestre Habitats er et konkret prosjekt med ambisiøse mål. Det er på tide at alle tar i et tak for naturen, og dette er et godt eksempel fra næringslivet. Bymøblene knytter sammen arealbruk og naturlige, tidkrevende prosesser på en fin måte som også kan øke bevisstheten.

Mine beste tips

Undring

Forsøk å forstå naturen rundt deg, også det vi ikke pleier å tenke på som vakkert.

Læring

Lær deg hva dyr og planter heter. Begynn med å mate fugler om vinteren og se på insekter og planter om sommeren.

La humla suse

Sørg for at hager og grøftekanter får vokse mer vilt. La dødt trevirke ligge.

Ta ansvar

Engasjer deg i lokale miljøsaker!

01/11

Insekter – hva er det egentlig?

Av Lene Liebe Delsett.

I sommer fikk jeg en melding fra noen venner som var på ferie. De hadde funnet et insekt og lurte på hva det het. Jeg hadde ikke noe svar: selv om jeg er biolog er jeg ikke insektekspert, og selv om jeg kan mer om insekter enn den gjennomsnittlige personen i gata, har jeg ikke oversikt over alle Norges 18 000 insektarter. Ved hjelp av bildegjenkjenningsappene Seek og Artsorakel fant vi ut hva insektet var (en vepsebukk på bildet), og alle var fornøyd.

Aller mest jeg, for jeg tror at henvendelsen er en del av en gledelig trend: Folk ser insektene i stadig større grad. Har jeg rett eller lever jeg i et ekkokammer? Ikke godt å si, men kombinasjonen av massivt fokus på pollinerende insekter som representant for naturkrisa, og de fantastiske bøkene til insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson må ha gjort noe med folk sitt forhold til disse små dyra.

Jeg er overbevist om at vi alle trenger å kunne litt mer om naturen, og sammen med fugler er insekter et bra sted å starte. Siden det er høst blir stadig færre av dem synlige for oss, men de er her likevel. Og ikke er det vanskelig å tenke tilbake på en sommerdag med vakre insekter som sommerfugler, de søte som marihønene og de plagsomme som stikkemyggen. Blant andre insekter i Norge finner vi biller, årevinger, teger, lus og øyenstikkere.

De fleste dyr er insekter. I verden finnes omtrent en million insektarter (til sammenlikning finnes det under 5000 pattedyrarter), og de lever i naturtyper av alle slag. Mange har lett for å kalle alle småkryp for insekter, men sånn er det ikke. For at noe skal være et insekt, må det ha seks bein og to par vinger, og som regel to antenner på hodet. De har et ytre skjelett i motsetning til oss, og de fleste av dem legger egg. Fluer og sommerfugler er insekter, edderkopp, meitemark og tusenbein er ikke det.

Vi som er bekymret for naturens tilstand har de siste årene snakket mye om insekter. Det har tre grunner: For det første må vi utvide fokus i naturvernsaker til å gjelde ikke bare søte, store dyr som seler og pandaer, men også hele økosystemet rundt. Der er insekter en stor og viktig del av mange prosesser, for eksempel pollinering, nedbryting og som mat for andre. For det andre er kunnskapsmangelen enorm for insekter og andre små og litt unnselige deler av naturen, her er det hull som må tettes for at vi skal ta bedre vare på naturen i årene som kommer. For det tredje har det kommet en del skremmende rapporter om insektenes tilstand. Ikke alle er like dramatiske, men flere lange tidsserier viser en stor nedgang i antall insekter. Årsakene er særlig nedbygging av insektenes leveområder, sprøytemidler og et ensartet landbruk og skogbruk.

For å fylle den rollen i naturen som vi har blitt avhengige av, trenger insektene det samme som andre dyr: mat og plass og et sunt miljø. Det betyr blomsterenger, men også sandbakker, råtne trær og gammelt løv å legge egg i og overvintre i, og at naturområdene er sammenhengende. Hvis du bare er noen centimeter lang er det grenser for hvor langt du kan flytte på deg for å finne en partner, neste måltid eller et trygt skjulested.

Foto: Artdatabanken/Hallvard Elven | Vepsebukk Clytus arietis (Linnaeus, 1758)

10/09

Det handler om tid og rom

De fleste har lest om at mye natur er truet som følge av menneskelig aktivitet. Verdens Naturpanel (IPBES) har ansvaret for å sammenfatte kunnskapen om hvordan det går med naturen, og rapportene deres for de siste årene har vært skremmende lesing. Omtrent en million arter er truet av utryddelse på verdensbasis, og menneskene påvirker allerede tre firedeler av landjorda.

Det jeg gjentar til det kjedsommelige i foredrag, i boka jeg har skrevet, og i møtene med Vestre, er at dette handler om tid og rom. Naturen trenger tid til prosessene sine og til evolusjon — og plass til å gjøre det på. Menneskers arealbruk, vår utnyttelse av naturområder, er derfor en soleklar trussel nummer én mot det biologiske mangfoldet. Det er konklusjonen i rapportene fra Naturpanelet, og i den internasjonale og norske rødlista over truede arter. Arealbruk er bygging av byområder, boliger, industri og infrastruktur, samt jordbruk og skogbruk. Klimaendringene virker sammen med den skadelige bruken av naturområder, og de to problemene forsterker hverandre.

Det betyr at de aller viktigste løsningene for å ta vare på naturen handler om å gi den plass. Vi mennesker må slutte å stadig ta nye naturområder i bruk, og heller bruke mindre, gjenbruke arealer og restaurere natur.

I tillegg til areal- og klimaendringer er overhøsting, forurensning og introduksjon av fremmede arter skadelig for det biologiske mangfoldet. Overhøsting handler om de artene som menneskene spiser eller bruker til materialer, slik som fisk og tømmer. Fremmede arter, introduserte arter eller «svartelistearter» er dyr, planter og sopp som har havnet på nye steder fordi menneskene reiser rundt og flytter på materialer og varer. Når en art havner på et sted med gunstige forhold, kan den spre seg raskt, noe som kan få store konsekvenser for de som lever der fra før. Et eksempel på dette er at mange av verdens sjøfuglarter trues av introduserte katter og rotter som spiser eggene deres.

Jeg vet at dette er ganske dystre saker, og mange bekymrer seg. Jeg har for min egen del funnet ut at den beste trøsten er å gjøre noe med problemet, fordi når mange gjør noe sammen, så kan naturen reddes, og vi kan få pilene til å peke i riktig retning. I tillegg er en tur ut i naturen kanskje den aller beste trøsten man kan få.

04/09

Hvordan bli kjent med naturen?

Livet blir morsommere hvis man ser på natur. Men det kan kanskje høres ut som et ambisiøst prosjekt der man må langt av gårde, kunne masse eller kjøpe dyrt utstyr. Det trenger det ikke å være, for naturen er ikke et annet sted. Den er her!

Jeg har to tips til hvordan du kan sette i gang med å bli kjent med naturen:

  • Legg merke til naturen, enten det er på vei til jobb eller på fjelltur. Det som er så morsomt, er nemlig at jo mer man ser, jo mer ser man. Du begynner å se ulike typer trær med forskjellige fasonger, småkryp og kanskje etter hvert noen sammenhenger. Fugler som spiser insekter, humler i blomster og ekorn som leker i trærne. Liv på nye steder: småkryp i et dødt tre, en edderkopp i dusjen eller en rovfugl som hekker i en kontorbygning.
  • Fuglebok eller tilsvarende ressurs på internett. Det er ikke uten grunn at fugler er så høyt elsket – det er jo natur man faktisk kan oppleve! Fugleboka gir glede enten den ligger i vinduskarmen eller er med i tursekken. I Norge har vi ikke så altfor mange fugler, så det er fullt mulig å finne ut hva du har sett, uten å kunne systematikken bak eller mange fuglenavn fra før. Ta en titt ut på nærmeste fugl i nærmeste tre og forsøk å legge merke til hvordan den ser ut. Stor eller liten? Farger på hode, rygg, mage og hale? Kjennetegn ved nebb, føtter, hale eller stjert? Bla deg igjennom fugleboka til du finner noe som likner. Du er i gang.

Som du kanskje skjønner, har jeg stor tro på at man kan havne i en positiv spiral her. Jo mer man ser, jo mer lurer man, og så kan man lære. Og med en gang man kan litt, blir det morsommere og lettere å se, lære og forstå mer.

30/08

Hei – en kort presentasjon

Jeg heter Lene Liebe Delsett og er en av biologene som er med i prosjektgruppa bak Vestre Habitats. Vi skal være litt til stede på nettsidene, og dette er det første av mine blogginnlegg. Her tenkte jeg å si kort hvem jeg er og hva jeg bidrar med i prosjektet.

Det meste jeg holder på med, handler om natur. Min faglige bakgrunn er biologi og paleontologi, som betyr at jeg studerer dyr som levde for lenge siden, basert på fossiler. Jeg har en doktorgrad om dyregruppen fiskeøgler fra Svalbard og holder for tiden på med flere forskningsprosjekter om marine reptiler og pattedyr. Jeg er også ansatt ved Universitetet i Oslo som senterkoordinator ved Senter for biogeokjemi i antropocen, der forskerne jobber med å forstå kretsløpene til karbon, nitrogen og fosfor og hvor mye vi mennesker har påvirket dem. Min jobb er å drive både internt og utadrettet arbeid ved senteret.

Helt siden jeg var barn, har jeg vært opptatt av miljøproblemene, og hatt verv i og jobbet i flere miljøorganisasjoner. Der har jeg jobbet med mange ulike problemstillinger, og hele tiden vært ekstra opptatt av det biologiske mangfoldet. Det har ført til at jeg tidligere i år ga ut en bok som heter 'Brennmaneteffekten – hvordan går det med den norske naturen?' Boka er den konkrete grunnen til at jeg ble kontaktet av Vestre, som lurte på om jeg ville være en liten del av deres nye prosjekt.

Jeg valgte å si ja for å lære noe nytt, for å se arbeid med biologisk mangfold i næringslivet, og fordi jeg likte målsettingen bak prosjektet. På møtene i prosjektgruppa bidrar jeg med kunnskap om truslene mot det biologiske mangfoldet, et forskningsperspektiv på hvordan man kan måle om utemøblene faktisk har god effekt, og tanker om hvordan man kan kommunisere store og vanskelige tema. Jeg gleder meg til å følge prosjektet videre!

Lene

Vil du lære mer?

Jeg har valgt noen nyttige ressurser og bøker som du kan lese: