Katrine Turner, MSc, PhD

Biologisk mangfold er en av de virkelig store globale utfordringene, for mangfoldet er i sterk tilbakegang over hele planeten. Jeg ser det som en av de viktigste oppgavene våre å tenke naturen inn i så mange sammenhenger som mulig, og å endre tankegangen vår.

Min motivasjon

Min motivasjon for å delta i dette prosjektet er å bidra til designutvikling av bymøbler og tverrfaglig samarbeid.

Mine beste tips

Bruk hjemmehørende planter

Insektene som bor i byen, er tilpasset de plantene som vokser lokalt. Spesielt flere av de sjeldnere artene har vanskelig for å finne næring i eksotiske hageplanter.

Ha blomster hele året

Gamle, krokete og hule trær gir mat og ly til mange typer sopp, insekter, fugler og pattedyr.

Bevar de gamle trærne

Gamle, krokete og hule trær gir mat og ly til mange typer sopp, insekter, fugler og pattedyr.

Levende kvistgjerde

Det er mat for mange insekter, fugler og sopp i hageavfall som gamle grener og kvister.

Vann gir liv

Etabler et lite vannhull i en størrelse som passer til hagen din. Vann er viktig for alle hagens smådyr. Enten til å drikke, til å bo i eller som et sted å yngle.

Solfylte, varme plasser

Mange insekter er spesielt glad i sørvendte skråninger og varme kroker, og på slike steder bruker de en bar jordflekk til å lage redeganger til eggene sine.

La gresset gro

Velg deg ut noen områder der gresset kan få stå i fred. Langt gress gir ly til mange smådyr.

Bygg små boliger i hagen

Hvis det er dårlig med plass, kan du hjelpe til med å bygge steder å bo for bier, fugler og flaggermus. Det gir dem mulighet til å finne ly og en trygg plass til ungene.

Natur tar tid

Når du har tatt ville grep i hagen, trenger den god tid til å utfolde seg og tilpasse seg.

Gå på oppdagelsesferd

Finn navnet på artene du ser, og følg med på alle de ville tingene som skjer i hagen.

12/09

Bevar gamle trær, og sørg for at det er død ved i hagen

Gamle, krokete trær og død ved – altså døde grener, hekkavklipp og høye stubber – er viktige for å skape mer vill natur i hagen. Tradisjonelt har døde trær og kvas blitt oppfattet som stygt rot som det bare er å kjøre til gjenbruksstasjonen, men dette rotet gir masse liv. Det er fabelaktige habitater og gode kilder til mat for mange insekter, sopper, fugler og pattedyr.

Gamle, krokete trær
Tusenvis av insektarter elsker gamle trær og tar gjerne bolig i dem. Men vi mennesker er ikke like begeistret. Så snart et gammelt tre får sopp på seg, kaster skygge i hagen eller ser ut til at det kanskje kan velte under neste storm, kaller vi det en risiko og feller det. Det er faktisk gått så langt at vi mangler gamle trær i hele Danmark, spesielt av den typen som har fått vokse opp i solen og blitt ordentlig vakre og krokete. Det tar selvsagt ufattelig lang tid å få et gammelt tre, og nå er det altså mangelvare. Derfor er de mange artene som bor på gamle trær, også i tilbakegang. Så hvis dere har et gammelt tre i hagen eller på fellesområdet, bør dere passe godt på det. I stedet for å felle gamle trær, kan man kolle og toppkappe dem, slik at det ikke er fare for at de skal velte, eller at noen skal få en gren i hodet.

Du kan også hjelpe til med å lage gode habitater på gamle trær ved å veteranisere trærne, altså ved å skade dem uten å drepe dem. Du kan lage huler til naturlige fuglereder og steder hvor for eksempel flaggermus, marihøner og sommerfugler kan overvintre, og hvor biller, sopp og bier kan bo.
Hvis du er nødt til å ta ned et tre, kan du la det stå igjen en stubbe på 2–4 meter, som langsomt kan forsvinne av seg selv. Stubber som står i solen, er spesielt verdifulle steder å bo. Hvis du ikke synes stubben er dekorativ nok i seg selv, kan du sette opp fuglekasser på den eller plante slyngplanter som kaprifol eller eføy.

Kvisthauger og vedstabler

En haug med kvas, blader og hageavfall eller en gammel vedstabel er også viktige leveområder i hagen Det er de mest effektive insekthotellene som finnes. De har massevis av små hulrom og kroker som dyrene kan bruke til å gjemme seg i, spise av og bryte ned. I slike kvisthauger overvintrer pinnsvin, og det fungerer også som rede for ungene i løpet av sommeren. Det er superenkelt å lage slike hauger, og jo større de er, og jo flere det er plass til, desto bedre. Så behold alt av hageavfall og samle det på ulike steder i hagen, både i solen og for eksempel under en hekk eller busk. Slik skaper du varierte områder hvor flere forskjellige dyr kan bo.

Når du har laget ferdig en haug, er det bare å overlate den til seg selv. Ikke forstyrr haugene, men fyll gjerne på innimellom. Da trenger ikke dyrene flytte hvert år. Du kan godt kikke inn i haugen og beundre dyrelivet der, men vær forsiktig, og legg alltid grener og blader på plass igjen.

Slike kvisthauger og vedstabler kan arrangeres på vakre og kunstneriske måter, for eksempel kan du lage et kvistgjerde eller bygge store stabler. Smådyr og sopp er ikke så nøye på det, så det er bare å slippe fantasien løs når du skal utforme disse haugene og stablene. Hvis du vil ha en kvisthaug på balkongen, er det enklest å lage et insekthotell, slik at kvistene holdes sammen. Bruk gjerne noen hule rør også, slik at bier kan legge egg, og sørg for at hotellet er minst 15 centimeter i dybden.

Dette kan du gjøre:

• Ikke fell gamle trær. Koll eller toppkapp dem.
• La en 2–4 meter stubbe stå igjen etter felte trær.
• Veteraniser trær ved å bore hull.
• Bruk kvisthauger og vedstabler som effektive insekthoteller.
05/09

Skap en hage som står til forholdene

For å kunne skape en vill hage med masse liv er det viktig at du ser på forholdene i hagen og tilpasser deg dem. Det kan være forhold som mengden lys og skygge, næringen i jorden og mengden fukt og vann.

Det aller meste av jorden i Danmark er svært næringsrik og full av nitrogen. Problemet er at de plantene som er mest truet, også er de som trives best i næringsfattig jord. De kan også vokse i god jord, men de klarer ikke å konkurrere mot de artene som vokser raskt. En viktig grunn til at mange av dem er i tilbakegang, er nettopp at de har tapt kampen mot de plantene som klarer å bruke alle de overflødige næringsstoffene i den overgjødslede jorden i Danmark.

Ingen gjødsling
Hvis du vil ha mer natur og liv i hagen din, bør du med andre ord fjerne næring i stedet for å tilføre den. Fjern gressavklipp og plantemateriale og legg det i kjøkkenhagen eller i komposten. Slik lager du plass til de plantene som trives i skrinn jord, og dermed får vi større mangfold – inkludert større mangfold av de dyrene som spiser disse delikate urtene og plantene.

Det kan være lettere sagt enn gjort å utarme den næringsrike hagejorden. Det kan faktisk ta mange år, men heldigvis er det en prosess som det er morsomt å følge med på, og det finnes metoder for å hjelpe den ville hagen litt på vei. Etterlign naturen, som er bygget opp av mange små nisjer, og bruk det til å bygge opp hagen din. Du kan for eksempel lage et avgrenset engebed med næringsfattig sand for å kompensere for en svært fet jord. Du kan også anlegge et skogsbed i skyggen av et kratt, der det er litt mørkt og fuktig, og slik utnytte noen av de forholdene som naturlig oppstår i hagen.

Plantekasser
På balkonger, terrasser og gårdsplasser kan man på en enkel måte skape gode forhold for planter. Her kan man ha næringsfattig jord i plantekasser og krukker og så planter som bare skal konkurrere med seg selv. De kan stå rett ved siden av krukker med arter som trenger næringsrik jord, og som vokser vilt og raskt. Det er en veldig god ide å dyrke planter med mye pollen og nektar. De insektene som kommer forbi plantekasser, er jo som regel flyvende, og de har god bruk for å tanke opp på mat og drikke.

Dette kan du gjøre:
• Skap næringsfattig jord – den er god for ville planter.
• Lag nisjer i hagen som fremmer ulike biotoper.
• Utarm jorden ved å fjerne gressavklipp og plantemateriale.

30/08

Fem enkle metoder for å få større biologisk mangfold på bedriftens område

Vi i VILDSKAB har forfattet en liten selvhjelp til biologisk mangfold på bedriftens område. Dette er en guide til fem enkle grep dere kan ta på området deres, og det sikrer at dere kommer i gang med litt biologisk mangfold allerede i år.

1. La gresset gro og klipp det sjeldnere. En kortklippet, grønn og ryddig plen er noe mange drømmer om, men for dyr og planter er det rene ørkenen. Dessuten koster det å vedlikeholde en slik plen – både i bedriftsregnskapet og i klimaregnskapet. I stedet for plen kan dere legge til rette for en gresslette, som kan inneholde flere hundre arter og gi mat og skjulested til mange dyr. Dette er nesten det enkleste å komme i gang med, og spesielt om sommeren er det en flott ide å la plenen få vokse skikkelig. Hvis dere er redd det skal komme klager fra kunder eller naboer, kan dere sette opp et skilt der dere forklarer hvorfor dere lar det gro. Det hjelper andre å vite at dere «dyrker villskapen». Klipp gresset tidlig på våren og igjen i september–oktober, og fjern gressrestene hver gang!

2. En insektvoll, som helst skråner mot sør, er perfekt for å skape bedre betingelser for mange ville arter. Det spesielle med sydvendte skråninger er at mange arter av villbie foretrekker å grave ut reirene sine der. En sydvendt voll, kanskje med en stein eller to, fanger også varmen fra vår- og morgensolen. Det er ypperlig for mange vekselvarme dyr, som sommerfugler og firfisler, som trenger å samle varme for å kunne bevege seg. Hvis dere bruker grusete og næringsfattig jord til å lage vollen, gir det gode betingelser for en rekke ville plantearter som ellers trives dårlig i matjord og på gressplener. Slike planter er for eksempel tiriltunge, timian, rødknapp eller gulmaure.

3. Gamle, krokete trær og død ved – altså døde grener, hekkavklipp og høye stubber – er viktige for å skape mer vill natur. Faktisk er det billigste og enkleste å bevare det som allerede har verdi! Så hvis dere har et gammelt tre på eiendommen, bør dere passe godt på det. I stedet for å felle gamle trær, kan man kolle og toppkappe dem, slik at det ikke er fare for at de skal velte, eller at noen skal få en gren i hodet. Hvis dere allikevel er nødt til å ta ned et tre, kan dere la det stå igjen en stubbe på 2–4 meter, som langsomt kan forsvinne av seg selv. Stubber som står i solen, er spesielt verdifulle steder å bo. Hvis dere ikke synes stubben er dekorativ nok i seg selv, kan dere sette opp fuglekasser på den eller plante slyngplanter som kaprifol eller eføy. Grener og hekkavklipp kan stables under trær og busker og bli til boliger for alle mulige slags arter. Det er de mest effektive insekthotellene som finnes. De har massevis av små hulrom og kroker som dyrene kan bruke til å gjemme seg i, spise av og bryte ned.

4. Blomstrende trær og busker er rene installasjonene for biologisk mangfold. Hvis dere planter pil, kirsebærplomme, hagtorn, hegg, epletre, hyll og krossved, blomstrer de gjennom hele våren fra mars til juni og gir føde og ly til dyr og insekter. De fleste av disse trærne gir dessuten bær og nøtter, som på høsten og langt inn på vinteren kan spises av fugler og ekorn, slik at de klarer seg til neste vår. Det er enklere å ta vare på et tre enn en blomstereng, og det lager mange, mange flere blomster per kvadratmeter enn en blomsterfrøblanding!

5. Men, ja – vi kommer ikke utenom det. Alle vil jo veldig gjerne ha en blomstereng – selv om det er svært vanskelig å få den til å lykkes, spesielt i god, gjødslet plenjord. Hvis dere vil gå for en frøblanding, er det best å bruk en med hjemmehørende arter. Gresset må skrelles av – helt av – ellers virker det ikke som det skal. Se gjerne etter blandinger med blåknapp, rødknapp, tiriltunge, gulmaure, bakkeknapp*, bredbladet timian, bergmynte, rødkløver, hjortetrøst* og vendelrot. Dette er arter som klarer å ta opp konkurransen i næringsrik jord, og som blir blomsterrike og vakre.

Husk å nyte alle de flotte artene dere kan dyrke på området, og fortell gjerne kundene deres hva dere er i gang med. Hvis dere ønsker tips til tiltak utover disse enkle grepene, er det bare å ta kontakt med VILDSKAB på info@vildskab.nu og høre hva vi kan hjelpe dere med. Vi designer, etterutdanner, utformer driftsplaner og strategier for biologisk mangfold, holder foredrag og underviser om dansk biodiversitet og bynatur.

* Danmark